A beloved sight

Postet den 27. januar 2026 av Synne Cinnamon

Da jeg bodde i Paris, var det Eiffeltårnet. Da jeg bodde i London, var det Big Ben. Her i München er det Frauenkirche. Når dette landemerket dukker opp i synsfeltet mitt, uansett hvor jeg er eller hva jeg holder på med, så slår det liksom ned i meg: Tenk at jeg BOR her!

Denne katedralen omtales som regel som Frauenkirche, men kalles også Münchner Dom, og heter egentlig Dom zu Unserer Lieben Frau. Kjært barn har som kjent mange navn, og dette er kanskje byens mest kjente bygg og mest typiske symbol. De to karakteristiske tårnene ruver over resten av byen, og har gjort det i mer enn fem hundre år. (Altså leder Frauenkirche ganske klart, for hun er mer enn tre århundre eldre enn de to andre, men hun holder seg veldig godt for alderen!)

Det er noe trygt og fint ved tanken på at så mange mennesker, over så lang tid, har gledet seg over det samme synet. Jeg er takknemlig for å kunne ta del i tradisjonen.

– – – – –
In other words: Frauenkirche, the main architectural icon of Munich, always makes me happy when I see her.
For an English version, please use the translation widget.

Midweek and midyear

Postet den 21. januar 2026 av Synne Cinnamon

Hva har du lyst til å fortelle i dag, Synne? Jo, nå skal vi se.

Sånn ser jeg ut for tida, etter min første frisørtime her i Tyskland! Jeg tok endelig tak i saken i forrige uke, og i den forbindelse tok jeg også min første telefon på tysk. Jeg er så tøff!

Det er typisk for meg å sitte med beina opp, forresten. Jeg slenger dem over alle stollener jeg kommer over, og jeg velger alltid hjørnet eller sjeselongen i sofaen hvis jeg kan. Er du typen som helst lar føttene bli på gulvet? Rare greier, synes jeg!
Akkurat nå sitter jeg ved kjøkkenbordet, ikke i sofaen. Jeg drikker en kopp kanelkaffe, men nå er det vår aller siste kanelstang som er i bruk, og så blir det ikke mer før 1. desember igjen. Det føles kjeeeeeempelenge til for øyeblikket, men tida går fort, det vet vi!
Som et lite bevis for nettopp det: Denne helga kom dagen da vi var akkurat halvveis i årsoppholdet vårt. Det føles både litt fint, litt merkelig og litt vemodig. Da er vel alt som det skal, får man tro.

Hverdagslivet i München er ganske annerledes enn hverdagslivet i Oslo, og samtidig er vi jo de samme to menneskene som lever livet det er snakk om, så det er selvfølgelig også ganske likt. Jeg noterer ned små og store forskjeller etterhvert som de gjør seg gjeldende, og jeg kommer nok til å skrive en slags oppsummering til slutt, men jeg tenkte å nevne noen få ting som har falt meg inn i det daglige.
Været her er bemerkelsesverdig stabilt. Det er som regel mildt, lyst, tørt og behagelig ute, kanskje fordi at fjellene i sør fungerer som en slags skjerming? Vi får mye sol og lite regn, også nå i vintermånedene, og til tross for at landskapet rundt München er ganske flatt, så er det stort sett så godt som vindstille her. Det føles enkelt og ukomplisert å gå ut, liksom. Som dere vet, så er jeg fornøyd med at vinteren er litt vinterlig i det hele tatt, for det er visst ingen selvfølge. I forrige uke hadde vi flere dager med over ti grader i skyggen, midt i januar, men nå kommer det ei uke til med kjøligere temperaturer og mer snø, så det er gledelig!
Kollektivtransporten her prioriteres på en helt annen måte enn i Norge. Vi har hver vår DeutschlandTicket, og det er et slags nasjonalt månedskort! Det koster 63 euro, mindre enn et vanlig månedskort for bare München (eller Oslo, for den delen), og da kan vi kjøre all offentlig kollektivtransport i hele landet. Det er helt vilt! Vi kan altså ta regionstoget i to timer til en annen by (hittil har vi vært i Nürnberg og Regensburg, for eksempel), pluss at vi kan kjøre buss eller bane innad i byen der vi er på besøk, og så kan vi ta toget hjem til München igjen, og så har vi allerede billett til alt sammen. Tidenes opplegg! Snakk om å legge til rette for kollektivreiser!
Vannet her er stappfullt av kalk, så det blir merker på alt det kommer i kontakt med. Kranene må avkalkes jevnlig, og kaffemaskinen og vannkokeren også, og man må kjøpe et eget salt som man fyller i oppvaskmaskinen for at den skal fungere ordentlig. Når man brygger te, så danner det seg en skikkelig ekkel snerk hvis man ikke drikker den fort nok. (Det skjer fordi at kalken reagerer med tanninene, tror jeg. Akkurat dette kan jeg ikke huske fra tidligere utenlandsopphold, så det virker å være enda mer kalk i vannet her enn i en del andre europeiske land.) Jeg har ikke tenkt å bli en sånn person som kjøper fancy flaskevann for å kunne lage meg en tekopp, så jeg får bare holde tempoet oppe, haha. Man kjenner også kalken på huden og håret, men det hele er jo midlertidig.

Denne januar-måneden er i ferd med å bli aldeles super, faktisk. Foreløpig har vi vært på tur i Alpene, og den ble kjempevellykket. Vi har også vært i svømmehallen, og det viste seg at de hadde et oppvarmet utendørsbasseng der man kunne bade under åpen himmel, og det begynte å snø da vi satt der, og det var magisk! Vi har også brukt to søndager på å sjekke ut et kunstmuseum og et historisk museum. På torsdag er det St. Vincents dag, og han var vinmakernes skytshelgen, så da tenkte jeg å ta et glass på vinbaren rundt hjørnet. I helga skal vi se en slags lokal, tradisjonell dans som bare finner sted hvert sjuende år (!), og i neste uke reiser vi til Berlin for fire dager. Det blir skikkelig spennende, for ingen av oss har vært der siden vi besøkte byen på skoletur, og det begynner å bli lenge siden… Nå gleder jeg meg til å få et oppdatert inntrykk av hovedstaden i dette landet. Om noen sitter med tips til steder de tror jeg ville like, så tas de imot med takk!

Før den tid skal jeg løpe noen ærend og gjøre helt dagligdagse ting. Jeg tenkte å bestille noen flasker rødvin i ettermiddag, for det er nyttårssalg i nettbutikken jeg pleier å handle fra. Jeg skal også innom matbutikken, og blant annet kjøpe mer av en lokal ost vi har oppdaget, Rubius, som er megagod. (Den er i stinky cheese-kategorien, så man kjenner det hver eneste gang man åpner kjøleskapsdøra, haha, men det er verdt det.) Dessuten tenkte jeg å endelig få skikk på ei veske som skranter, for jeg fikk lønn i går, og da kan jeg ta meg råd til en liten reparasjon. Har fått anbefalt en lærhandler, eller hva man nå kaller det, i nærheten av Sendlinger Tor. Håper det lukter digg der inne!
For øvrig er det strålende sol i dag, så det blir fint med litt luft og litt lys ute etterhvert.

Jeg vil nevne noe til slutt, nå som nyhetsbrev og Substack og sånt er i vinden: Hvis man vil slippe å klikke seg inn på bloggen for å sjekke om det har skjedd noe, så går det an å få alle de nye innleggene sendt rett til epost-innboksen! Nå har jeg prøvd å gjøre det enklere å abonnere; det skal dukke opp en liten knapp nede i høyre hjørne, håper jeg, pluss en oppfordring i slutten av hvert innlegg. Dette feltet ligger dessuten fortsatt i menyen når man leser på en datamaskin.
Hvis man abonnerer, så kan man muligens tenke seg at jeg sitter som på bildet og skriver til dere, siden det kanskje føles litt ekstra personlig å få innleggene tilsendt. Egentlig skriver jeg et brev til vår lille niese, og jeg bruker en Harry Potter-inspirert fjærpenn som jeg har fått i gave. Jeg er så kul!

Det var det for i dag; en liten stemningsrapport fra midten av uka og midten av oppholdet. Alt godt!

– – – – –
In other words: It’s the middle of the week and the middle of our year-long stay in Munich, so here’s a few thoughts that are swirling around in my head today.
For an English version, please use the translation widget!

2025 in retrospect

Postet den 13. januar 2026 av Synne Cinnamon

Nå tar vi en real titt på året som gikk! Jeg svarer på de samme spørsmålene som vanlig, som jeg begynte å låne fra Clara for over ti år siden, og så krydrer jeg innlegget med de ni mest populære bildene fra Instagram-profilen min, slik jeg også har gjort i en årrekke. Same procedure as every year, James.

Gjorde du något 2025 som du aldrig gjort förut?
En hel masse! Jeg stilte i lånt bunad i bryllup i utlandet, overnattet i sovepose på min egen sofa, feiret bloggbursdag, solgte bruktklær i fysisk butikk, prøvde en Mystery Guide, drakk årgangsvin i en kirkeruin, flyttet til Tyskland, utforsket München, deltok på Oktoberfest etter å ha hatt lyst til det i over et tiår, smakte på masse nytt, besøkte flere andre byer i Bayern og feiret «parjul» sammen med Jonasflotte, bare oss to, for første gang. For å nevne noe, altså.
(Noen har forresten kanskje fått med seg denne videoen fra tidligere i januar, der jeg lister opp fem overraskelser fra året som gikk?)

Genomdrev du någon stor förändring?
Jeg flyttet til utlandet igjen, og fikk dermed en stor drøm til å gå i oppfyllelse, sammen med mannen min. Det var så ekstremt mye jobb, men alt var verdt det!

Her har jeg vært våken i 36 timer i strekk, hahahuff, men dette var vår første øl som München-innbyggere!

Vilka länder besökte du?
Vi var i Belgia og besøkte venner i februar, og den Brussel-turen fikk sitt eget innlegg her. Vi var også i England to ganger, fordi vi var bedt i to bryllup. (Det lille påskemysteriet på den første turen fikk også et eget innlegg.) Dessuten kommer vi ikke utenom Tyskland, så klart, siden vi har bodd i München siden starten av august!

Vad fick dig att må dårligt?
Et fryktelig høyt stressnivå gjennom vinteren og våren, på grunn av alt som måtte ordnes i forbindelse med flytten. Dette er jo mitt fjerde år utenlands, men slike prosesser krever så mye mer når man er voksen og har diverse forpliktelser! (Buuuuuuuuuuu.) Hverdagen vår var preget av mye papirarbeid, lange venteperioder og stor uforutsigbarhet i mange måneder, og det gnagde på oss begge. På den ene siden var det en del jobb med utleie av leiligheten vår i Oslo; man må jo klarere framleie med styret, finne egnede leietagere, sette opp kontrakt, fikse forsikring, pakke vekk alt som ikke skal høre med, planlegge overtagelse og så videre. På den andre siden hadde vi alt som måtte til for å faktisk kunne bo i Tyskland, som å søke om videre medlemskap i folketrygden, avklare skattetilhørighet for enkeltpersonforetaket mitt, registrere oss som tyske borgere og skaffe lokal (og påbudt) helseforsikring. Byråkratiet ved utenlandsopphold er ingen spøk! Det å finne leilighet i München var i seg selv et lite inferno, for leiemarkedet i denne byen er det verste i hele landet, og den prosessen var også selvfølgelig full av autosøk på diverse boligsider, utfylling av skjemaer, krav til dokumentasjon, venting, eposter og telefoner fram og tilbake, vandring rundt i Google Maps, kontrakter og depositum, vekslende valutakurser og enormt mye usikkerhet. Puh! Jeg sov dårlig og fikk små, stressutløste panikkanfall gjennom vinteren og våren, fram til alle de store brikkene i puslespillet var på plass i overgangen mellom mai og juni. (Her fortalte jeg litt om hvordan det føltes i slutten av mars, selv om jeg ikke da kunne si hva det gjaldt. Ja, for vi holdt jo kortene tett til brystet fram til vi var sikre på at alt gikk i orden.) Heldigvis var vi sammen om hele greia, mannen min og jeg, og som sagt var alt arbeidet verdt det når vi først kom i mål, men det er greit å slippe å gjenta dette med første!

Vilken dag från år 2025 kommer du alltid att minnas?
Jeg kommer til å huske noen ekstra fine dager sammen med venner og familie, åpningshelga under Oktoberfest og julefeiringen vår, pluss de to bryllupene vi var i. Helt strålende, alt sammen!

Stilte bunadskledd i engelsk bryllup, som en overraskelse til brudgommen! Det var emosjonelt for alle involverte, hoho, og jeg hadde allerede grått litt da bildet ble tatt.

Blev någon/några av dina vänner föräldrar i år?
Flere vennepar utvidet familien sin ytterligere, og det virker som at alt har gått bra både her og der, så det er gledelig.

Dog någon som stod dig nära?
Jeg mistet en onkel allerede i januar. Det var tungt.

Vad önskar du att du gjort mer?
Snakket med venner på telefonen, ikke bare skriftlig. Alle er så travle i disse dager, så det er sjeldent at folk svarer når man ringer, og så virker det som at det å ringe opp igjen ikke lenger er så vanlig, så da blir det til at man sender meldinger i stedet.

Vad önskar du att du gjort mindre?
Vært panisk stresset. Båret tunge ting opp og ned trappa i blokka vår i Oslo, siden heisen måtte byttes ut og vi var fire og en halv måned uten, og leiligheten vår ligger i sjette etasje. Gått glipp av ting i Norge i løpet av det siste halvåret, selv om vi selvfølgelig hadde en eksepsjonelt god grunn til det.

Oslo viste seg fra sin beste side i juli, rett før vi skulle flytte.

Gjorde någonting dig riktigt glad?
All den hyggelige oppmerksomheten jeg fikk i forbindelse med bloggbursdagen og feiringen av den, for det føltes som en stor milepæl! Jeg ble også veldig glad av det å kunne gå på oppdagelsesferd på nye steder, for det er virkelig noe av det beste jeg vet. Her kommer ellers noen punkter fra 2025-lista med små gleder, for jeg pleier å notere dem ned gjennom året: Det å finne en sjokolade på hattehylla på Trysilekspressen. Gode samtaler der ingen ser på mobilen. Den lunsjturen der jeg traff tre katter på rad. Latterkrampe på kafé med ei barndomsvenninne. Espresso Tonic. Leiligheten vår og nabolaget vårt i München. Obazda (et bayersk ostepålegg). Den første spontane klemmen jeg fikk av en lokal tysker, bare fordi han var glad for å se meg igjen. Rittersport-sjokolade. Kino på dagtid. Det å kunne kjøpe ei ølkasse og bære den hjem mellom seg, som i gamledager. Folks snille tålmodighet med meg og min minimale tysk. Bobler fra tuten på flaska med oppvaskmiddel. Nissetrikken. Det at den lille nabojenta spurte om jeg ville danse med henne på nyttårsfesten. Det ville jeg, så klart!

Och ledsen?
Verdenssituasjonen og nyhetene. I 2025 kom «stopp, jeg vil av»-øyeblikkene ganske tett. Enda godt at man kan bestemme selv hvor mye tid man bruker på både vanlige medier og sosiale medier… Jeg holder fast ved min ganske restriktive holdning.

Favoritserier från året som gått?
Noen er nye og noen er gamle, men jeg så en sesong eller to i 2025: Bridget & Eamon. Colin from Accounts. Hacks. Our Flag Means Death. Ghosts. Man on the Inside.

Bästa boken du läst i år?
Jeg leste 19 bøker i 2025, så det er omtrent som vanlig. (Da regner jeg ikke med de tyske barnebøkene jeg lånte for å lære mer tysk, hihi.) Hele det første halvåret ble brukt på å lese alle bøkene i Dungeon Crawler Carl-serien, så jeg lo mye høyt av dem, og så ble de gradvis bedre og mer seriøse, liksom. Siden flytten har jeg lest en del forskjellig, men jeg tror det var Agatha Christie sin Endless Night som gjorde størst inntrykk.
Den dårligste boka jeg leste, forresten, det var The Graduate. Jeg måtte virkelig jobbe for å komme meg gjennom den, for den var så dårlig skrevet og så sytete og så monoton og så jeg-blåser-vel-i-hva-som-skjer-her? Jeg skjønner ikke hvorfor den er blitt en klassiker, eller hvorfor folk maser om at den er så morsom, for jeg tror jeg humret én gang. Boka kom i 1963, så kanskje den var morsommere da.

Beste spill?
Dette spørsmålet legger jeg til selv. Jeg spilte Hogwarts Legacy helt fram til sommeren kom, og jeg koooooste meg. Det er så digert, så stemningsfullt og så utfordrende! Jeg måtte skru vanskelighetsnivået helt ned for å komme meg gjennom en del partier, og så ble det etterhvert så mange edderkopper at jeg slo på en sånn anti-araknofobi-modus, og jeg er ikke engang redd for edderkopper. (Det var uansett verdt det bare for å se dem med rullseskøyter på! En veldig gøyal referanse!)
For øvrig rundet Jonasflotte og jeg Zelda: The Wind Waker på Game Cube, og det var stort for meg. Jeg spilte det nemlig for 20 år siden, og jeg fikk neeeesten rundet det da, men så gikk all innsatsen min tapt på grunn av et korrupt minnekort. Nå fikk jeg revansje, og det var veldig fint å dele denne store spillopplevelsen med mannen min.
Ellers oppdaget vi brettspillet Codenames og kortspillet Canasta!

Vi var på hyttetur i Valdres i juni, og der spilte vi også kort, så klart!

Bästa filmen?
To animasjonsfilmer utmerket seg for min del: Wallace and Gromit: Revenge Most Fowl og Zootopia 2. Den siste Mission: Impossible-filmen var også spektakulær, og veldig bra innen sin sjanger. Jeg har også sett og likt noen gamle horrorklassikere i høst, som The Omen fra 1976 og Rosemary’s Baby fra 1968. Jeg er jo en reddhare, haha, men såpass gamle skrekkflmer er mer for thrillere å regne i dag, og disse to var stemningsfulle og gode!

Största musikaliska upptäckten?
2025 ble det store Lastkaj 14-året, for vi så dem live ved en tilfeldighet helt på tampen av 2024, og det har vært en glede å bli kjent med diskografien deres. For øvrig så vi mange fete band på Tons of Rock også denne gangen, og så må jeg bare nevne at Descendents-konserten i april var heeelt rå. Vi hørte i tillegg litt på Kraftwerk i 2025, for det hører jo med, og den musikken holder seg så til de grader.

Vad var din största framgång på jobbet 2025?
Arbeidssituasjonen min har vært ganske stabil gjennom året, noe som er fint i seg selv.

Största framgång på det privata planet?
Tysklæring. Jeg begynte med Duolingo på tysk i januar 2025, og har prøvd å lære språket på et aldeles ikke-eksisterende grunnlag. Nå kan jeg liksom føre en langsom, nølende samtale på et helt elementært plan, og selv om tysken min er full av feil, så klarer jeg som regel å gjøre meg forstått. Mer kan jeg ikke forvente, så det er jeg fornøyd med! Det er en så deilig følelse å tilføre seg noe nytt, å kjenne at det dannes nye koblinger i hjernen, å merke at man utvikler seg, også som voksen. Jeg er tross alt i slutten av tredveårene, og læringen går vel saktere jo eldre man blir, og så har jeg ingen penger til å ta kurs eller timer. Med andre ord er alt en bonus, egentlig! I starten var det kjempeslitsomt å skulle fungere i hverdagen i et land der jeg ikke forsto noe som helst, men jeg skjønner bittelitt mer for hver dag som går, så det føles kjempebra!

Skål fra en erketysk Weinstube!

Vem saknade du?
ALLE. Det er tidvis veldig kjipt å være så langt unna hele nettverket sitt. Dette er selvsagt noe vi har valgt selv, så når savnet stikker som verst, prøver jeg å tenke at vi er heldige som har folk å savne i det hele tatt.

Största misstaget?
Jeg har stort sett klart meg ganske bra, men jeg gikk på en liten smell etter noen uker her i München, og det er vel ikke annet å vente når man flytter til et nytt sted. Jeg ble regelrett kjeftet på av en ansatt på et serveringssted fordi jeg stablet ølglass, hehe. Jeg ville jo bare hjelpe til, og i Norge er det helt naturlig, særlig for oss som har jobbet i bransjen, å bidra litt ved å samle, stable og levere tilbake glass. Her i München gjør man ikke det, både av hygieniske årsaker (vaskingen foregår på en annen måte) og fordi at glassene er litt annerledes utformet, med tykkere bunn og tynnere topp. Nå vet jeg det, så jeg skal aldri stable tyske ølglass igjen!

Var du gladare eller ledsnare i år jämfört med tidigare år?
Den første halvdelen var jeg nok litt ledsnare, men den andre halvdelen var jeg gladare, når vi ser bort fra alt savnet. Jeg har hatt en del sånne rene lykke-øyeblikk her i Tyskland, sånne stunder hvor jeg ser meg rundt og får tårer i øynene fordi alt er så fint og jeg føler meg så heldig. For et privilegium.

Årets første antrekksbilde i 2025, fra nyttårsaften i Oslo noen dager i forveien.

Mest stolt över?
Det å ha gjort en ny drøm til virkelighet, sånn bare fordi.

Vad spenderade du mest pengar på?
Husleie i München, helt uten tvil. Ganske typisk at dette er Tysklands aller dyreste by å bo i? Det visste vi ikke da vi dro hit i 2018 og falt pladask…

Något du önskade dig och fick?
En ny hverdag i et nytt land. Det var riktignok ikke noe jeg bare fikk overlevert, det var noe jeg jobbet hardt som satan for.

Dette bildet brukte jeg for å dele de gledelige flytte-nyhetene på Instagram! Brezn til folket!

Något du önskade dig och inte fick?
Lønning i tide, hahahuff. Det oppsto store forsinkelser i betalingene fra en av mine hovedarbeidsgivere, og det påvirket min økonomiske situasjon gjennom tre fjerdedeler av året. Nå krysser vi fingrene for at det går seg til i 2026.

Vad fick dig att må bra?
Grønn te. Bøker. Hjemmetrening en gang iblant, særlig for å myke opp stive skuldre i stressede perioder. Puslespill. Daglige rusleturer. En solrik og sosial julimåned i Norge, for det var akkurat det vi trengte etter en hektisk vår, og akkurat det vi ønsket oss før vi reiste. En lang og varm sensommer i München, og så en mye lysere høst enn jeg er vant til. Den lille snøen vi fikk i vinter.

Bästa köpet?
Énveisbilletter til Tyskland! For en heftig følelse! Ellers skaffet jeg meg nye solbriller med styrke, slik at jeg nå har to par jeg kan veksle mellom, og det fungerer veldig bra. Målbildet mitt for de nye solbrillene var «eldre, glamorøs enke i begravelsen til mannen hun i hemmelighet har tatt livet av», og jeg synes vi traff godt.

Altså, når Oslo-sommeren er fin, så slår den det meste.

Vad gjorde du på din födelsedag 2025?
Jeg samlet en herlig gjeng på en hyggelig pub og tilbragte hele ettermiddagen og kvelden der. Det høljeregnet, men jeg svinset rundt i vintagekjole likevel.

Finns det någonting som skulle gjort ditt år ännu bättre?
Jevn inntekt for min egen del, og en stabil og fredelig verdenssituasjon for vår alles del.

De bästa nya människorna du träffade?
Naboene våre her i München! Vi vant lotteriet da vi fant denne leiligheten, skulle det vise seg, for beboerne i bygården samles til sosiale aktiviteter med jevne mellomrom, og vi har følt oss inkludert fra første stund. Folka her er så intenst fine.

Fra vårt nye og veldig sjarmerende nabolag!

Vad tänker du göra annorlunda nästa år?
Det eneste nyttårsforsettet mitt er å lære så mye jeg kan. Jeg vil være enda modigere i 2026.

Högsta önskan just nu?
At vi får mest mulig ut av den siste halvdelen av årsoppholdet vårt i München. Det er egentlig alt jeg ønsker meg, nå som vi er her og stortrives. Jeg har ingen andre store mål for dette året.
Akkurat her er det litt morsomt å se tilbake på fjorårets svar, for i januar 2025 skrev jeg blant annet: «At jeg kommer greit i mål med et stort prosjekt som jeg har jobbet med en stund.» Det var året i Tyskland! Jeg turte ikke å skrive «vi», for da tenkte jeg at det ville være mer åpenbart at vi planla å flytte. Nå er det altså veldig godt å slippe langvarige, stressende prosesser, og bare nyte livet vi har bygget opp her.
Jeg håper naturligvis at vi får en hyggelig sommer og høst når vi etterhvert er tilbake i Norge, for 2026 blir jo nok et todelt år, men det tar vi etterhvert. For øyeblikket er jeg akkurat der jeg helst vil være. Heldiggrisen.

Der var vi gjennom lista! Da tar vi en titt på årets mest populære blogginnlegg til slutt, slik vi pleier. I toppen ligger dette innlegget, der jeg endelig kunne dele at vi skulle flytte til München, og så denne flytterapporten, denne titten på leiligheten vår og denne titten på nabolaget vårt. Det er jo ikke så rart! Ellers fikk denne oppsummeringen på 15-årsdagen til bloggen en del oppmerksomhet, noe som var veldig stas, pluss dette følelsesladde innlegget og denne oppskriften på grønn gryte.

Når jeg tenker tilbake på 2025, vil det alltid være året vi flyttet til München, uten noen annen grunn enn at vi hadde lyst til å bo her. Det holder faktisk i massevis.

– – – – –
In other words: My summary of 2025, which was a very exciting year! We spent the first half in Norway and the second half in Germany. For an English version, please use the translaion widget.

My January

Postet den 5. januar 2026 av Synne Cinnamon

Godt nytt åååår! Dette er den første mandagen, så det er nå 2026 begynner på årntli, sant? Jeg har gjort unna tekstejobbingen for i dag, og nå sitter jeg og kikker på kalenderen og skriver til deg. Til deg, ja. Takk for at du henger med over i det nye året! Håper det har startet like bra på din front som på vår!
På nyttårsaften spiste vi berlinerboller, for det er visst en tradisjon her i Tyskland, og så feiret vi sammen med naboene våre. Det var skikkelig fint å kunne markere årsskiftet oppe på en slags takterrasse med utsikt over byen og fyrverkeriet, sammen med en gjeng folk som har vært så snille og inkluderende siden vi flyttet hit. Tidligere samme kveld hadde vi spist middag ute og fått lykkekaker sammen med regningen, og på min lapp sto det at det ville regne suksess fra himmelen, hoho, så det låter jo særdeles lovende.
Vi fikk forresten et lite snøfall til rett før nyttår, og det ligger fortsatt, for nå har vi hatt minusgrader hver dag de siste to ukene. Det er så godt med litt mer vinterlige forhold!
Sånn, det får være nok småprat for denne gang, for nå må vi ta fatt på planene og ønskene for januar.

Blant annet har jeg tenkt å…

– Være snill med meg selv etter en lang ferie. Jeg har nok jobb, men ikke så mye at jeg trenger å stresse, så det føles bra. Altså kan jeg tillate meg noen litt kortere arbeidsdager nå i starten hvis jeg kjenner at det trengs. Dessuten har jeg et hemmelig våpen i form av Pocket Coffee, som dere ser! Et nytt bekjentskap for min del!

– Nyte resten av julesnopet og portvinen, og la julekortene og den beskjedne pynten henge oppe litt til.

– Kose meg med spillmaratonet Games Done Quick hele uka. Det står på i bakgrunnen i skrivende stund!

– Eksperimentere med en ny ansiktskrem, nærmere bestemt en nattkrem, for det har jeg aldri prøvd før. (Jeg er jo svært lite opptatt av kosmetikk, men nå bor vi i Nivea-land, haha, og prisene er lavere her, så da går det an å prøve seg fram litt. Mer fuktighet er vel egentlig alltid lurt.)

– Begynne på den tyske Netflix-serien Dark, som visstnok skal være veldig bra.

– Drikke te, kakao og hjemmelaget Glühwein på kjølige kvelder.

– Gå til frisøren. Egentlig burde jeg gjort det i november, men jeg besluttet å vente til etter jul og nyttår for at håret skulle være lettere å sette opp på festdagene. Nå er vi på overtid, men det er så skummelt! Det er ille nok å måtte finne en ny person å klippe seg hos, og så skal jeg liksom forklare ting på tysk i tillegg? Jeg får sjekke noen ord i forkant, ta med meg et bilde og la det stå til.

– Teste et nytt taiwanesisk spisested som har åpnet i nabolaget.

– Lese ut ei Agatha Christie-bok. Denne fant jeg på gata, for som jeg har vært inne på før, så pleier folk å sette ut ting de ikke trenger lenger. Vi går forbi pappesker med bøker hver eneste uke, og selv om nesten ingenting er på engelsk, så har jeg hatt skikkelig flaks et par ganger!

– Oppsummere fjoråret her på bloggen, slik jeg har for vane å gjøre.

– Sjekke ut et museum eller to, pluss stikke bort til vår lokale svømmehall og ta en dukkert. (Ettersom Tyskland har så lite kyst og vann, er det mange offentlige bad rundt om i byene.) Januar er en sånn måned der man selv må få ting til å skje!

– Krysse fingrene for at noen bakerier holder åpent i morgen, selv om det er en helligdag her, sånn at vi får smakt på litt spesialbakst i forbindelse med helligetrekongersdag.

– Sette sammen et veldig kult 3D-puslespill jeg fikk i julegave, pluss spille Canasta, et nytt kortspill for medlemmene av denne husholdningen.

– Se litt framover og tenke på mulige utflukter, både i Bayern og ellers i landet. Vi har et helt halvår igjen av oppholdet vårt! Mitt eneste nyttårsforsett er å lære så mye som mulig, og forholdene ligger til rette for det, så jeg føler meg som en skikkelig heldiggris.

Klar for alt, hoho! Håper vi alle har en fin første måned foran oss!

– – – – –
In other words: My plans and wishes for the month of January!
For an English version, please use the translation widget!

A quaint and cosy Christmas

Postet den 30. desember 2025 av Synne Cinnamon

Vi fikk en så fin julaften! Det var ordentlig trivelig å bare være oss to, og kunne henge rundt i pysjen helt fram til klokka fire, og etterhvert lage mat til to mennesker med lite stress og søl, og så legge opp kvelden helt i vårt eget tempo.

Ugla på det første bildet var den eneste pyntegjenstanden jeg pakket med meg da vi flyttet hit, for den har fulgt oss i ti år. Jeg visste jo at dette ville bli en julefeiring uten det meste, og det er selvfølgelig helt greit når man er innstilt på det, og samtidig er det kjekt med med én liten bit av det typiske her også.

Leiligheten vår i München er ikke stor, som dere vet, men den er koselig, og særlig nå. Jeg har pyntet med julekortene vi har fått, femten i tallet, og med bokstavbanner på to steder (det står «Weihnachten» oppunder taket og «god jul» i vinduet), og med misteltein som jeg har plukket selv. Det viser seg nemlig at det vokser vilt her omkring! Det kan jeg ikke huske å ha sett før, men jeg la plutselig merke til det på en rusletur i nabolaget, og så stakk jeg tilbake dit etter mørkets frembrudd og gikk på slang som en annen slyngel, muaha. Selvplukket misteltein er åpenbart det aller beste!

Jeg har også vært ute i bakgården og tatt inn en barkvist, og den står i en vase og fungerer som årets juletre. Vi har skaffet og hengt opp de to mest sentrale bayerske julekulene, en sylteagurk og ei saltkringle!

(For øvrig har de spir i toppen av de ordentlige juletrærne her til lands, slik jeg husker at mormor og morfar hadde, og slik vi har valgt å ha til vårt eget tre i Norge. Kjempehyggelig å se!)

Dessuten har vi fått et lite papirtre og et sånt elektrisk telys, og den kombinasjonen er faktisk veldig fin.

På julaften plasserte vi julekvisten på et bord og la gavene under, for vi hadde ikke bare våre egne, vi hadde fått veldig omtenksomme ting fra familien i Norge. (De hadde med seg overraskelser i kofferten da de besøkte oss i november!) Vi pakket opp julehefter, marsipangriser og Twist, for eksempel, som vi kunne kose oss med på første juledag!

Man så en viss forskjell på de tyske og de norske gavene. Vi har ikke innpakningspapir, gavebånd eller pakkelapper her, så Jonasflotte hadde brukt avissider og jeg hadde brukt silkepapir fra en postforsendelse, og så skrev vi navnene rett på papiret og knøt hyssing rundt. Det viktigste er jo at man ikke ser hva som er inni!

Det ble også to videosamtaler med familien i løpet av dagen, sånn at vi fikk pratet med vår lille niese og skålt med de voksne, og det ble bare noen veldig få tårer. Først og fremst var det veldig koselig å snakkes, og vi er jo tilbake neste jul, så da kan vi klemme så mye vi vil.

Antrekket, da? Jo, jeg hadde på meg en rød vintagekjole som har fulgt meg i mange år, men nå hadde jeg dirndl-bluse under, som en lokal vri. Hele denne julefeiringen er jo en morsom miks av norske og tyske ting, av gammelt og nytt.

Hei fra mobilkameraet! Skål!

Nå i romjula har vi ruslet rundt i gatene og kjent på stemningen, og blant annet forundret oss over at folk ikke har stjerner i vinduene sine, slik vi er vant til. (Ellers pyntes det jo til jul overalt her, både inne og ute, og de kan liksom ha to overdådige juletrær i et tilsynelatende kjedelig kontorlokale, men man ser knapt vindusstjerner i det hele tatt. Vi trenger vel det ekstra lyset oppe i nord!) Innendørs ser vi filmer og serier, spiller videospill – jeg fikk en gøyal liten retrokonsoll i julegave av Jonasflotte! – og kort, leser og tar det skikkelig med ro, for det er kanskje det aller viktigste, synes jeg. Man kan ikke skrive romjul uten «ro», tross alt.

Grøtris fikk vi også da vi hadde besøk, ettersom julegrøten står sterkt i familien vår. Da kom vi på at vi ikke har sukker her, for kjøkkenet vårt er såpass begrenset at jeg tar pause fra baking dette året, og da har vi som regel ikke bruk for det. Nå i desember har vi derfor passet på å ta med oss sukkerposene når vi bestiller kaffe ute, slik at vi har nok til sånne småting likevel. Grøten smakte fortreffelig!

I tillegg koser vi oss med alskens lokalt julegodt, som Marzipankartoffeln (marsipankuler formet og farget som poteter), Kletznbrot (et slags tett og tungt fruktbrød med nøtter) og Dominosteine (tredelte konfektbiter som minner om Troika) – i tillegg til Lebkuchen, Stollen og Zimtsternen, som jeg allerede har nevnt. På drikkefronten har vi norsk akevitt, bayerøl og tyske bobler, men på julaften og nyttårsaften er det faktisk bare champagne som gjelder for meg, så vi skaffet to flasker med det også. Vi har bare et lite hybelkjøleskap her, som raskt ble helt fullt da vi hadde kjøpt inn mat til helligdagene, men vi fant ut at vi kunne kjøle ned drikkevarene på taket utenfor vinduet vårt.

Ser dere melisdrysset på takhellene? Det kom et ørlite snøfall på selveste julaften, og det var det fineste som kunne skjedd; det føltes som at vi fikk en presang. Snøen ligger fortsatt der og lyser opp og gjør meg glad, og det er faktisk spådd litt mer på nyttårsaften. Da skal vi feire med naboene våre, og jeg gleder meg skikkelig!

Vår nedskalerte, personlige, ujålete julefeiring ble altså kjempefin, og jeg har en sånn god, takknemlig følelse i hele kroppen. Jula er jo ikke over heller, og årets ferie varer en god stund til, så jeg synes bare vi skal fortsette å kose oss, alle sammen. Nå håper jeg at selve årsskiftet blir bra, uansett hvor mye eller lite dere velger å gjøre ut av det, og så snakkes vi i 2026.

Riktig godt nytt år, folkens!

– – – – –
In other words: A look at this year’s tiny and intimate celebration, which was positively lovely. For an English version, please use the translation widget.
Happy New Year! Until 2026, friends!

Frohes Fest!

Postet den 22. desember 2025 av Synne Cinnamon

Julekuledrueklaser i gult og rødt! Noe så lurt. Hvorfor har jeg ikke tenkt på det før?

Nå er vi der snart! Dette blir min fjerde feiring i utlandet, så jeg vet at det blir jul uansett, og at man får den feiringen man lager seg selv. Jeg gleder meg sånn! Årets julemiddag kommer til å bestå av tysk og norsk tradisjonsmat i skjønn forening, for vi fikk tyttebærsyltetøy, lefse og akevitt da vi hadde besøk i slutten av november. Jeg tror det blir kjempegodt i kombinasjon med lokal knödel, sennep, brezn og øl, bare for å nevne det jeg kommer på i farta. En gøyal blanding! Jonasflotte er på butikken i skrivende stund, for vi har satt opp lange lister over sånt vi vil kose oss med. Dessuten har vi diverse filmer og spill på lur til ferien, og i morgen skal jeg på biblioteket for å låne tyske barnebøker jeg (forhåpentlig) kan lese, og vi har planlagt å ta en del digitale kopper og glass med venner og familie. Juleforventingene våre er høye, men skuldrene våre er ganske lave, så det føles skikkelig bra.

Forresten: Tre nøtter til Askepott er en juletradisjon her også! Den skal vi se på julaften, som seg hør og bør – og denne gangen på tysk! All ære til Knut Risan, selvfølgelig, men det blir morsomt å høre den klassiske dubbingen, der stemmene faktisk tilhører mange forskjellige mennesker, ikke bare én mann. Spennende!

München er en skikkelig juleby. Folk reiser hit fra hele Tyskland (og resten av verden) for å oppleve desember-atmosfæren og besøke markedene her. Utvalget av julekuler er det største jeg noensinne har sett, og selv søppelkassene er fine, hoho, og lukta av sukker og krydder ligger som et varmt teppe over torgene. Nå pynter jeg bloggen med massevis av bilder fra den siste måneden, av sånt jeg har gledet meg over rundt omkring, og så tenker jeg at hvis julestemningen ikke er på plass allerede, så kan denne dosen med lys og dekorasjoner kanskje bidra litt?

Til slutt vil jeg bare ønske alle ei strålende julefeiring, samme hvor den foregår og hvor stor eller liten den måtte være. Kos dere, mine venner.

GOD JUL!

– – – – –
In other words: This will be my fourth Christmas abroad, so I know it’s not about where you are, it’s about what you make of it. We’re really excited to celebrate in Germany this year, with a fun mix of Norwegian and local traditions. We’ve made lots of cosy plans for the week ahead, and I feel so ready – this year will be different, but so nice. Now I’m decorating the blog with lots of photos from December, and I want to wish everyone happy holidays!

A December diary

Postet den 15. desember 2025 av Synne Cinnamon

Vi er halvveis i måneden, og jeg tror vi er oppe i tolv eller tretten forskjellige julemarked nå? Før flytten spøkte vi med at vi kunne ha det som en egen kalender, og besøke ett marked hver dag fram til jul. Når vi nå først bor her, og julemarkedene er absolutt overalt, så føles det faktisk helt naturlig å gjøre som de lokale gjør. De står ute på gata og skåler med hverandre til alle døgnets tider, haha, og det er så kontinentalt og så koselig.
Jeg pleier ikke å kjøpe fancy kaffedrikker, men klarer ikke å dy meg når jeg ser en «Lebkuchen-latte», for Lebkuchen er den tyske varianten av pepperkaker. Jeg får en diger, kunstferdig sak som er altfor søt for meg, som forventet, men smaken av julekrydder er akkurat som den skal.
Endelig kommer det såkalte helsekortet mitt i posten. Helseforsikring er påbudt for alle som bor i Tyskland, og nå er min i boks, etter fire måneder. På tide å begynne med halsbrekkende stunts.
Juleøl er ikke en greie her, faktisk. Oktoberfest-øl var det enormt mye av, riktignok, og vi vet at sterkøl-sesongen begynner i mars, så bryggeriene har rett og slett andre prioriteringer enn i Norge. Vi smaker på det lille vi kommer over, for det er en håndfull produsenter som lager noe med ordet «vinter» i tittelen, i hvert fall. Hittil har vi bare funnet én øl som heter Weihnachtsbier, og den skal vi åpne på julaften.
Glühwein, på den annen side, er åpenbart den store julekosedrikken. Utvalget er helt avsindig – på et mellomstort supermarked kan de liksom ha en egen reol med førti forskjellige typer. Det er litt mer spennende enn Tomtegløgg, får man si, og det blir vanskelig å velge… Vi har for øvrig fått tips om at den enkleste måten å lage sin egen på, er å kjøpe ferdige krydderposer som man lar trekke i varm vin. Nå står posene og venter på juleferien.
Det er alltid lyst når vi står opp om morgenen, og sola varmer fortsatt, og det var femten grader før helga. Det er uvant for oss, og det er ikke så mye som minner om vinter foreløpig, men sånn blir det når man velger å fly to timer sørover og bosette seg der. Jeg savner snøen, men i Oslo er visst desembermåneden uvanlig varm og våt i år, og sånn sett er det egentlig flaks for meg at jeg ikke er i Tigerstaden akkurat nå, for da hadde snøsavnet vært mye større og tyngre å bære på.
Naboene synes at jeg har for lite klær på meg. På søndag var det adventstreff for beboerne i blokka (det er så godt miljø her!), og fire stykker kom bort og spurte om jeg ikke frøs, og jeg overhørte en femte hviske «Sommerkleid» da jeg gikk forbi. Jeg hadde på meg en tykk linkjole med ermer som slutter ved albuen, omtrent, og vi var jo innendørs. Det er da helt vanlig med noe bar arm når man har pyntet seg litt, og når det ikke er kaldt hverken ute eller inne? Er det kun langermede kjoler som gjelder her i vinterhalvåret, eller?
Julekalenderserier på TV er heller ikke et etablert konsept her til lands. (Det viser seg at det først og fremst er noe vi driver med i Skandinavia, og det har jeg aldri tenkt over.) Likevel klarer jeg å finne noen rare greier på YouTube, en tjue år gammel barneserie uten mulighet for tekst. Jeg ser en episode hver dag og henger med på den tyske talen som best jeg kan. Det går sånn passe, men jeg klarer å følge handlingen, og jeg har hatt vignettmusikken på hjernen i to uker.
Vi går endelig ut og spiser på det italienske stedet vi har passert et utall ganger, og de tilbyr håndlaget, fersk pasta og sånn ostesaus som tilberedes oppi et digert ostehjul. Den retten gjør meg glad i flere dager etterpå.
Hele byen er julepyntet, og det svinger fra klassisk, jordnær dekor til grelle greier som er så kitschy at bare en tysker kunne stått bak. En herlig miks, rett og slett.
Snapskulturen er veldig sterk her, og en kveld snubler vi over en liten bar som tilbyr «Snaps-Roulette» for 2,50 euro per snurr. De har 36 nummererte flasker i hylla, og alle er forskjellige, og så lar man kula spinne og får 2 cl av det man lander på. Konseptet er så tullete at vi blir nødt til å prøve! Vi har skikkelig flaks med de to første, de smaker nemlig kaffe og lakris, men vi får som fortjent med den tredje. Den smaker gymsokk.
Det er skøytebaner rundt om i byen, og der har de støtter til barna som trenger det, og de er formet som snømenn og pingviner og andre passende ting. Her har de nok ølkasser å ta av, det skal være sikkert og visst, men de bruker spesiallagde figurer i stedet. Så koselig!
Det arrangeres Krampus-parade i sentrum, og det er så mange tilskuere at det er vanskelig å se noe som helst, men det heies og herjes og trommes og skrikes, og det hele er eksotisk for oss nordmenn. Jeg kjenner til Krampus, men jeg har aldri sett maken til disse kostymene eller dette opptoget. Gøy!
Zimtsternen, altså kanelstjerner, er en typisk tysk julekake som nå finnes på alle butikker og bakerier. De er like fine som de er gode, og det er så tydelig at jeg er på rett sted.

– – – – –
In other words: A little status report from these December days in Munich. For an English version, please use the translation widget.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon